Norges første BREEAM bolig
Hollenderkvartalet i Oslo er Norges aller første BREEAM-sertifiserte boligprosjekt.
Foto: Tove Lauluten
4B ARKITEKTER ble høsten 2014 invitert til å delta i konkurranse om planlegging og utforming av boligene i Hollenderkvartalet, sentralt plassert på hjørnet mellom Schweigaards gate og Hollendergata, i Gamlebyen i Oslo. Det var en forutsetning fra Oslo kommune at prosjektet skulle fremstå som et foregangsprosjekt med tanke på miljø- og klimavennlig arkitektur. Utbygger var pliktet til å velge en av tre pre-definerte miljøstrategier, der BREEAM-sertifisering var et av alternativene.
Prosjektet består av to bygg mellom eksisterende murgårder fra forrige århundreskifte som avslutter og lukker kvartalet. En parkmessig opparbeiding av gårdsrommet danner en felles uteplass for alle byggene i kvartalet.
Oppgaven var både svært interessant og utfordrende med tanke på miljøambisjonene, tomtenes beliggenhet og kompleksiteten som følger med å bygge i Oslo sentrum, inntil eksisterende bygg. Miljø- og klimavennlig arkitektur var på det tidspunktet i liten grad blitt utprøvd på kommersiell boligbygging i Norge så referansegrunnlaget var lite.
I arbeidet med konkurransen ble bærekraftsbegrepet grundig diskutert, og mulige strategier ble analysert med tanke på konsekvenser for blant annet etasjehøyder, veggtykkelser, arealutnyttelse og videre miljøstrategi.
Situasjonsplan
Foto: Tove Lauluten
Energieffektivitet: Byggene er utformet som passivhus med ekstra isolerte yttervegger og tak. Bygningskroppen er gjort mer kompakt gjennom utstrakt bruk av karnapper. Sammen med balansert ventilasjon med høy grad av varmegjenvinning sikrer dette redusert energiforbruk til oppvarming.
Materialbevissthet: Kompakte bygningskropper med optimalisert vertikal kommunikasjon gir færre trappeoppganger og heiser. Bærende dekker er utført som Bubbledeck som tillater store spenn, har lav egenvekt og er bjelkefritt. Dette gir besparelser på betongbruk og reduserer mengde stål og fundamentering. Bubbledeck muliggjør også byggets komplekse geometri med utkragede karnapper og tilbaketrukket bæring som må til for å ivareta nødvendig kuldebrobryting ved passivhus. Utvendig kledning er av fornybare eller gjenvinnbare materialer. Mot gårdsrommet anvendes stående trekledning som danner et rolig og naturlig bakteppe mot felleshagen, og spiller videre på den enkle og duse fargepaletten nabogårdene har mot uteområdet. Langs gaten brukes finkorrugerte aluminiumsplater i kombinasjon med panel. Begge kledninger har lav egenvekt og bygningsdybde, noe som ivaretar lave CO2 utslipp ved transport og reduserer arealtap.
Grønn mobilitet: Prosjektets sentrale plassering i Oslo sentrum la til rette for at mye daglig transport kan foregå med kollektivtransport eller med sykkel. En romslig sykkelparkering under tak ble gitt en prominent plass ved inngangen til gårdsrommet for slik å enkelt legge til rette for sykkelbruk. Det er lagt opp til mer enn 2 faste sykkelplasser pr. leilighet.
Bokvalitet: Den mangfoldige beboersammensetning i byen bør lede til varierte boliger tilpasset ulike folks krav og ønsker. Det var et sterkt ønske å skape en stor variasjon av leilighetstyper for slik å tilrettelegge for et mangfoldig bomiljø. Prosjektet inneholder blant annet små og effektive 2-roms leiligheter, romslige 4-roms leiligheter, hvorav noen med utleiedel og 2-roms leiligheter med store takterrasser samt muligheter for adskilt kjøkken og eget gjestetoalett. Alle leilighetene har minimum en privat balkong eller terrasse, mange har to. Videre var det viktig å sikre så gode dagslysforhold som mulig, i tillegg til prosjektets miljøambisjoner. Byggets karakteristiske karnapper muliggjør lysinnslipp fra flere sider, noe som var svært viktig for leilighetene mot nord og øst. Sammen med høye vinduer som føres ned til gulv bidrar dette til lyse og luftige leiligheter.
Inviterende fellesarealer med ekstra stor felles takterrasse ble prioritert, selv om dette medførte at en regulert inntrukken toppetasje ble fjernet.
Typisk plan
De 4 grunnprinsippene viste seg å være svært robuste i den videre prosjektutviklingen, og da det ble besluttet å få prosjektet BREEAM-sertifisert var det ikke mange endringer som måtte til. Ambisjonene om passivhus ble videreført da det ga god uttelling i BREEAM-systemet, både med tanke på energieffektivitet og lufttetthet. Grønn Mobilitet-prinsippet ble styrket gjennom etablering av en bildelingsordning for sameiet som reduserer behovet for privat bilhold ytterligere. Den vernede stallbygningen i bakgården ble i samråd med Byantikvaren istandsatt, og gjenoppstod som et felles verksted for sykkelreparasjon. På bakgrunn av disse tiltakene ble det gitt dispensasjon for ikke å bygge parkeringskjeller under forutsetning at byggherre kjøpte noen parkeringsplasser i nærliggende garasjeanlegg. Bortfallet av parkeringskjelleren medførte at kjellerarealet ble betydelig redusert. Dette utgjorde, foruten en økonomisk besparelse, en betydelig reduksjon av stålpæler og betong, begge svært CO2 intensive materialer.
Fasade Hollendergata
Videre medførte dette at gårdsrommet fikk ekstra gode forutsetninger for å håndtere overvann da det ikke er underliggende kjellerarealer. Som en ekstra bonus medførte dette også at et stort gammelt bjørketre som stod med sitt rotsystem tett på den innregulerte parkeringskjelleren kunne stå uberørt i gårdsrommet til glede for alle beboerne. Det ble oppnådd BREEAM-poeng for blant annet sykkelparkeringsplassene og innovasjonspoeng for etablering av bildeleingsordning. Materialpaletten fra konkurranseforslaget ble tatt med videre og det ble supplert med krav om miljødeklarasjon (EPD) for flere av materialene anvendt i prosjektet, blant annet betong, armeringsstål, mineralull og vindtettingsplate. Tilgang til balkonger og takterrasser ga også uttelling innenfor BREEAM sitt poengsystem. En økolog ble engasjert av entreprenør for å kartlegge eksisterende biodiversitet og foreslo ny beplantning som sikret videre biologisk mangfold. Prosjektet overoppfyller myndighetskrav til felles uteareal og BREEAM krav til private uteoppholdsareal.
Prosjektet bød på en rekke utfordringer i gjennomføringsfasen. Et godt samarbeid med både prosjektleder, byggherre og entreprenør er en forutsetning for å lande et vellykket prosjekt, og i Hollenderkvartalet var det ekstra viktig grunnet prosjektets pionerstatus. Takket være profesjonalitet og erfaring, kreativitet, stå-på vilje og yrkesstolthet hos samtlige involverte parter ble prosjektet ferdigstilt og overlevert sensommeren 2018.
Foto: Tove Lauluten
Prosjektet ble presentert under NALs Brød & Miljø: Bærekraftig boligutvikling 10. oktober 2018.
